Bryns lange historie som kommunikasjonsknutepunkt og tettsted Bryn-Helsfyr – en levende del av Oslo og Hovinbyen | Bryns lange historie som kommunikasjonsknutepunkt og tettsted
Gå tilbake

Bryns lange historie som kommunikasjonsknutepunkt og tettsted

5. november 2018

Som i så mange tidligere kapitler av Bryn-Helsfyr-områdets historie er rollen som kommunikasjonsknutepunkt en nøkkelfaktor når det nå utvikles til en mer levende del av Oslo og Hovinbyen. Les hvordan arkelogiske funn, gamle bygninger og offentlige dokumenter forteller  Bryns lange og innholdrike historie som jordbruksområde, tettsted og industriområde.

Stedsnavnet Bryn kommer av det norrøne ordet Bruvin, som betyr «bro» og «vin» (i betydningen eng).

Ifølge Byantikvarens «Kulturminnegrunnlag for Bryn» (2014), ble det i 2008 funnet et ildsted fra førromersk jernalder i Nils Hansens vei 23. Ved Bryn brannstasjon fant man i 1988 et tveegget sverd av jern fra vikingtiden og en velbevart øks av jern. Dette er trolig rester etter en grav fra yngre jernalder. Gjenstandene ble funnet ca en meter ned i blåleire under gravearbeider på kommunens eiendom, der det også ble påvist et ca. 30 cm tykt kulturlag under asfaltdekket. I nærliggende områder som Teisen og Skøyen skal  det også være funnet to gravhauger og en steinøks.

Bryn gård, som nevnes i  skriftlige kilder så langt tilbake som på 1200-tallet, tilhørte kirken før den ble underlagt kronen etter reformasjonen. Kongen leide ut gården til forskjellige osloborgere.

Et kommunikasjonsknutepunkt i flere hundre år

Men Bryn har også vært et kommunikasjonsknutepunkt og tettsted langt tilbake i tid. Flere av veiene gjennom området synes å stamme fra før middelalderen. Bryn stasjon ble etablert i på Norges første jernbane i 1858, og en ny ekspedisjonsbygning i mur ble bygget i 1884. I 1903 ble det etablert dobbeltspor mellom Oslo og Lillestrøm. For å få plass ble perrongen inntil ekspedisjonsbygningen revet, og en ny perrong og ekspedisjonsbygning ble bygget på den andre siden av sporene.

I 1923 fikk Bryn sporveisforbindelse, noe som også medvirket til økende villabebyggelse i området. Byggingen av Østensjøbanen startet i 1922, og midlertidig drift mellom byen og Bryn startet 18. desember 1923. I 1926 stod banen ferdig fram til Opsal. Stasjonen tilknyttet Bryn fikk navnet Høyenhall og ble lagt rett på oversiden av Østensjøveien. Trikkelinja gikk i bru over Alna rett på vestsiden av Østensjøveien, og dette skal fortsatt være et av svært få steder i Norge hvor togbane krysser sporvei.

Kollektivutviklingen har fortsatt helt opp til idag. Nå har T-banen stoppested både på Høyenhall og Brynseng, sistnevnte med hele fire passerende T-banelinjer. Og en rekke lokale og regionale bussruter tar reisende i alle retninger.

Vannkraft og jernbane skapte industri, arbeidsplasser og boliger

Ifølge Byantikvarens «Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen» (2016) ble vannkraften i Alna omtalt i 1550 i forbindelse med at Kristian den tredje skjenket en sagmølle ”liggende udenfor oslo” til byens hospital. Sagmølla lå langs Alnaelva ved Bryn.

Industrietableringene hadde både sammenheng med utnyttelse av Alna som kilde for vannkraft og for leire til teglsteinsproduksjon, og at jernbanen ble lagt gjennom området i 1854. Industrien langs Alna skapte behov for arbeiderboliger, og bedriftseiere og forretningsmenn bygget og leide ut boliger med små leiligheter i Brynsområdet. I folketellingen fra 1900 er det registrert en rekke bygninger med ca 20 personer knyttet til industrien i området. Bygningene hadde fargerike navn som for eksempel Bellevue, Chocoladen, Hønsegarden og Solheim. Bygningene som var oppført i tre var ifølge Byantikvaren ofte i to fulle etasjer i en nøktern sveitserstil.

Les også: Kortreist teglstein til utbyggingen av Oslo

Fremvekst av industri og boliger førte i sin tur til etablering av forretningsgårder og andre funksjoner. Denne beskrivelsen i boken ”En forstad vokser fram – Bryn vel gjennom 40 år” gir et bilde av stemningen på Bryn på denne tiden:

”La oss tenke oss tilbake til året 1911. Alnaelva flyter stille og ganske ren forbi Bryn stasjon. Stasjonsmester Madsen står i stram positur og hilser på hver enkelt reisende. Det var ikke flere den gangen enn at han kjente dem alle. Sønnen Eugen prøver fiskelykken i elva og drar ganske riktig opp en og annen fisk, selv om det ikke var store greiene, var det hvert fall fisk. Toget gikk en gang i timen. Bryn stasjon var sentrum, her møttes
alle og alle kjente hverandre. Av bygninger var det ikke mange på Bryn. Det var fabrikkene langs Alnaelva med tilhørende boliger og noen få andre. På Skøyen var det bare bondegården….” 

Les også: Byutvikling i fyrstikkarbeidernes fotspor

Ifølge Byantikvaren er de viktigste kulturminnene som er bevart på Bryn knyttet til Bryn som tettsted, som kommunikasjonsknutepunkt og til lokalisering av industri både rundt forrige århundreskifte og i etterkrigstiden. «Flertallet av de bevaringsverdige kulturminnene ligger som små miljøer, noe som styrker verdiene», står det i «Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen».

Kilder: «Kulturminnegrunnlag for Hovinbyen» (2016)
Bilder: «Kulturminnegrunnlag for Bryn» (2014)

Historiebilder:
1) Østensjøbanen i bro over jernbanen, Oslo Museum. Fotograf: Wilse, Anders Beer. (CC BY-SA 3.0 NO)
2) Bryn jerbanestasjon og Alnaelva i 1865, Oslo Museum, Fotograf: Olsen, Ole Tobias (CC BY-SA 3.0 NO)
3) Østensjøbanen ved forretningsgårder på Bryn, Oslo byarkiv. Fotograf:  Harstad Forlag. (CC BY-SA 3.0 NO)
4: Arbeidere ved Bryn Haldens Tændstikfabrikk i 1908, Oslo Museum. Fotograf: Ukjent. (CC BY-SA 3.0 NO)

Share on
Facebook Twitter Linkedin Email
Papirkopi Papirkopi 012uK3D1ErKu 012uK3D1ErKu 03RzZ6K1NP 03RzZ6K1NP 032sBYQ21AyL 032sBYQ21AyL