Må samle inn flere mobiler og sparepærer
Gå tilbake

Må samle inn flere mobiler og sparepærer

12. juni 2012

Klif, med hovedkontor i Strømsveien 96 på Bryn-Helsfyr i Oslo, mener importører, produsenter, forhandlere og returselskaper må sørge for bedre innsamling av småelektronikk. En panteordning kan bli resultatet om ikke ansvaret tas mer på alvor.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), som sparepærer og mobiltelefoner, skal samles inn og behandles på en miljømessig forsvarlig måte. Dette fungerer ikke godt nok i dag. Det viser seg blant annet at ca. 30 prosent av de brukte sparepærene havner i restavfallet. Dette fremgår av informasjon på Klifs websider:

Plikt til å samle inn
Det selges rundt 2,4 millioner mobiltelefoner i Norge hvert år, men bare ca. 50 000 blir levert til retursystemet. Mobiltelefoner og sparepærer inneholder miljøgifter som ikke må spres til naturen, og det er viktig å ta vare på verdifulle metaller i produktene.

Det er importører, forhandlere og returselskaper som skal sørge for at kasserte småelektroniske produkter blir samlet inn. De skal også informere forbrukerne om at kasserte produkter kan leveres gratis i butikkene.

Klif utfordrer bransjen
– Aktørene i bransjen må bli langt bedre til å følge opp ansvaret de har på dette området, noe vi har understreket flere ganger før. Vi utfordrer på nytt bransjen til å ta et krafttak og sender blant annet et brev til de store dagligvarekjedene. Vi etterspør hvordan de kan bidra til å øke innsamlingen av kassert småelektronikk hos sine forhandlere, sier Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), i artikkelen.

Klif mener forhandlerne må bli flinkere til å informere om at småelektronikk kan innleveres gratis, og oppfordrer de sentrale aktørene til å iverksette en innsamlingsdugnad.

Panteordning kan bli nødvendig
Dersom det ikke skjer en betydelig økning i innsamlingen, mener Klif en må vurdere å gå videre med å utrede en panteordning. Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet har Klif i denne omgang gjennomført en utredning som i grove trekk sier noe om hvordan en panteordning kan gjennomføres.

– Vi har gode erfaringer med bruk av pant for å sikre innsamling av andre produkter, som biler og tomflasker. Vi ser likevel at pant på sparepærer og mobiltelefoner vil være mer utfordrende å få på plass, påpeker Marit Kjeldby.

Problemene med pant
Det er ifølge Klif mange praktiske ting som må på plass før en panteordning kan innføres. «Det er i så fall en utfordring som det er naturlig å la gå videre til bransjen», skriver direktoratet .

Problemene er knyttet til at det må etableres særskilte merkeordninger for det norske markedet. Klifs rapport anslår at panten må være så høy som mellom 50 og 200 kroner for å virke på mobiltelefoner, og rundt 5 kroner på sparepærer.

Så høye pantesatser kan føre til at Norge blir et dumpingland for kasserte produkter fra andre land hvor det ikke er betalt pant for produktene.

Det er også nødvendig å avklare hvordan spørsmålet om pant skal håndteres for alle de gamle mobiltelefonene som ligger lagret i de tusen hjem, og som det ikke er betalt inngående pant for. Studier anslår at det kan være snakk om mellom 5 og 15 millioner slike telefoner.

Teknologiske løsninger
Innføringen av effektive panteordninger forutsetter ifølge Klif også at det innføres teknologiske løsninger som kan håndtere innleveringen, á la dagens panteautomater for flaskepant.

Det må også komme på plass bedre løsninger som sikrer at lagret informasjon i kasserte telefoner blir slettet. Dette er nødvendig fordi brukerne trenger trygghet for at data ikke kommer på avveier.
Samler inn for få sparepærer og mobiler

■ Alle kan levere inn brukte sparepærer og kasserte mobiltelefoner gratis til de som selger produktene, eller til kommunale avfallsmottak.

■ Miljøverndepartementet har bedt Klif vurdere en panteordning for småelektronikk. Sparepærer, mobiltelefoner og smarttelefoner er med i vurderingen, men ikke PC-er.

■ Tall fra norske behandlingsanlegg for elektrisk og elektronisk avfall viser at det samles inn få mobiler, selv om annenhver nordmann kjøper nye mobiler hvert år.

■ Spørreundersøkelser viser at rundt hver tredje sparepære havner i restavfallet.

■ Smarttelefoner er eksempler på kasserte produkter som kan ha en positiv verdi. De kan enten selges til ombruk, eller de kan gjenvinnes fordi de inneholder verdifulle stoffer som kan gjenvinnes.

 

Bildet: EE-avfall: En betydelig andel av kasserte sparepærer havner i restavfallet, mens brukte mobiltelefoner oppbevares i hjemmene. Foto: John Steven Fernadez (flickr) og iStockphoto.com.

 

Kilde: www.klif.no

Share on
Facebook Twitter Linkedin Email