Lexmark bringer skriverteknologien videre

5. desember 2007

Hos Lexmark på Bryn-Helsfyr får man raskt avlivet gamle myter om klumpete og sære skrivere. Dagens skrivere har mange og brukervennlige funksjoner og er rimelige både i innkjøp og drift. Ikke minst er de mye mer miljøvennlige enn før. På toppen kommer intelligente skriverløsninger for bedrifter rullende inn fra sidelinjen.

Som Norges nest største leverandør av denne type produkter, ligger selskapet tett innpå markedsleder HP, som også er lokalisert på Bryn-Helsfyr. Lexmark begynte som en divisjon av IBM, men for 16 år siden solgte IBM unna 3 divisjoner, deriblant det som etter hvert skulle bli Lexmark. Etter mange år på Holmlia utenfor Oslo, ønsket man ny lokalisering. Moderne lokaler nærmere Oslo føltes riktig. For en innovativ bedrift betyr geografisk nærhet til kunder, leverandører og partnere mye.

– Jeg opplever egentlig at dette området er en slags Silicon Valley i miniatyr, sier markedssjef Hans Arvid Rønning i Lexmark. Her i Grenseveien 92 var vi de første som flyttet inn etter en totalrehabilitering av bygget, og vi har kontorer i 5. etasje og demorom i 3. etasje.

– Overgangen fra Holmlia for to år siden har gått veldig bra. Til tross for at enkelte av de ansatte har fått lenger reisevei, er det ingen som sluttet av den grunn. Rønning snakker varmt om lokalene som er skreddersydd for deres behov og ønsker, faktisk så man får lyst til å flytte inn selv.

Lexmark produserer skrivere i alle klasser. Fra enkle konsumentmodeller til profesjonelle maskiner for store bedrifter med mange ansatte. Og selvfølgelig bedrifter med spesielle behov. Markedsandelene varierer fra kategori til kategori men selskapet er størst innen større modeller, der det har en markedsandel på ca 40 prosent.

– I fjor var Lexmark den femte største leverandøren av konsumentskrivere, i år ligger det an til å bli en tredje plass. Salget av enklere konsumentmodeller er generelt meget bra for tiden, og det er en signifikant grunn til dette, forklarer Rønning. – Det skjer en folkeliggjøring av bærbare PC-er i hjemmene, og det betyr trådløse nettverk. Mange ønsker å knytte en skriver til nettverket for trådløse utskrifter. Når man så står overfor en slik trådløs mulighet, er det ingen ulempe at skriverteknologien har gjort et stort byks, sier han.

I klartekst betyr det at man får en multiskriver for en tusenlapp. Med multi menes en skriver som både skanner, kopierer og lager utskrifter. Det har aldri vært enklere å håndtere dokumenter hjemme. Hvis det dukker opp et papir som ønskes omgjort elektronisk, kanskje for å sendes via e-post til noen, scannes det med et tastetrykk og sendes trådløst til PC-en din som en PDF. Eller Word-fil. Den nye generasjonen multiskrivere har medført et salgsmessig take-off.

Kort sagt er moderne multiskrivere blitt et ”in-out”-apparat i mye større grad enn før. Altså flere maskiner i et kabinett som spiller trådløst.

Mens forbrukermarkedet har fått en kjærkommen utvikling, har det heller ikke stått stille på den profesjonelle siden. Der man tidligere måtte akseptere at skrivere stort sett var store og dyre beist som virket for det meste, ser det annerledes ut i dag. Ved større anbudsrunder stilles det store krav til skriverne.

– De skal bruke lite strøm, de skal kunne utnytte papiret ved å trykke på begge sider av arket, eventuelt også kunne skrive flere dokumenter på en side, ha rask respons, ha minimal nedetid og være mest mulig miljøvennlige, fortsetter Rønning.

Alle disse kravene er løst på en måte som gjør det mulig å si at fagfeltet har gjort et stort steg forover.

– Strømforbruket er redusert ved mer effektiv oppvarming av skriverne. Dessuten settes ikke kjølevifter i gang før det er nødvendig. En finurlig teknologi sørger for å utnytte arket på begge sider, sier Rønning.

Ved større outsourcing-avtaler er det i ferd med å bli vanlig at skriverne er utstyrt med en ”sniffer” som varsler om bytte av tonerkassett og liknende. Siden varselet kommer såpass tidlig, rekker man å sende en ny kassett til vedkommende bedrift, slik at den er for hånden når tiden er inne for å skifte. Tom emballasje legges i en spesiell retureske som blir hentet.
Større printerløsninger i bedrifter preges også av kostnadshensyn. Et eksempel er å unngå unødvendig papirbruk. Mange trykker print, så ringer telefonen, og papiret er glemt. Man trykker fortsatt print, men dokumentet skrives ikke ut før du er ved skriveren og trykker en pin-kode. Slik kan besparelsen av papir bli stor.

I en tid med miljøfokus har Lexmark tatt sin del av ansvaret. – For det første er blekk- og tonertanker blitt større, noe som gir færre utskiftninger. Samtidig har vi begynt å bake inn vitale komponenter i disse, slik at man langt på vei oppgraderer skriveren ved bytte av innmaten. Det sørger i sin tur for lengre forventet levetid på skriveren. Dette er likevel småtterier i forhold til hvordan de bygges. Utrangeringsgraden av slikt utstyr er høy, og på sikt jobbes det med å minimere dette, samtidig som det settes i system, sier Rønning. Norge var det første landet som innførte obligatorisk skrotningsavgift på elektroniske produkter, slik at vi kan levere det til hvilken som helst forhandler når det er utrangert. Denne forplikter på sin side for en ansvarlig avhending via Elretur, som sørger for miljøvennlig skrotning. Den fysiske tilnærmingen er færre komponenter i skriverne, som skal være lagd av minst mulig skadelige materialer. Samtidig merkes komponentene, slik at demonteringen blir enkel og så sikker som mulig.

– Jeg har vært en tur på returanlegget mellom Oslo og Gardermoen. Det er både imponerende og skremmende, dels fordi håndteringen er svært profesjonell og berget av skrotet er enormt. Et slikt syn gjør noe med forbrukermentaliteten, avslutter Rønning.