Historien om fabrikken ved Brynsfossen

Selv om det fortsatt er mange synlige spor, er det lett å glemme at Bryn-Helsfyr-området er rikt på spennende historie. Visste du at et betydelig område ved Brynsfossen i hele 85 år var tilholdssted for en Oslos største tekstilfabrikker?

Bryn-Helsfyr knytter sammen spennende fortid, nåtid og fremtid. I alle deler av området, som utvikles til en levende del av byen der det blir enda mer attraktivt både å jobbe, bo, leve og oppleve – skjuler det seg små og store historier. Historier som er med på å gi hele området sjel og identitet.

Har du sett det gamle teglsteinsbygningen med fabrikkpipe ved Brynsfossen, der Alnaelva passerer i en kanal rett under bygget? Som den bevarte fasadepåskriften viser, tilhørte dette engang Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikker.

På Bryn fra 1889

Fabrikken ble opprinnelig grunnlagt i Bergen i 1852. Stifteren, Johan Petersen (1828-1906), var en betydelig norsk tekstilgründer og manufakturhandler. Firmaet i Bergen ble utviklet til Kløverhuset, mens veveriet han startet i Skuteviken ble flyttet til Brumunddal og deretter altså til Bryn i Oslo, i 1889.

Bryn inngikk da i det som dengang var Aker herred. Som for så mange andre industrivirksomheter i området på den tiden, var tilgang til vannkraft fra Alnaelva en viktig faktor for etableringen.

Vannkraft fra fossen

Petersen kjøpte fallrettighetene til Brynsfossen. Her ble det anlagt en demning, og vannet ble ført ned til en veveribygning på sletta nedenfor hvor det ga kraft til produksjonen.

Les også: «Byutvikling i fyrstikkarbeidernes fotspor «

I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning. Og i 1900 – da den passerende veien fikk navnet Østensjøveien, ble fabrikkens adresse Østensjøveien 51.

I perioden 1912–1914 ble det bygget et garnspinneri i en bygning over Brynsfossen. Utfordringer med lønnsomheten skal ha gjort at dette ble lagt ned i 1928, hvoretter denne bygningen ble brukt som veveri.

Bedriften benyttet vannkraften fra elva til produksjonen fram til 1927, da ble vannene lenger opp i vassdraget ble ekspropriert til drikkevannsforsyning, og fabrikken gikk helt over til elektrisk drift.

Totalskadd i brann under krigen

Natten mellom 30. november og 1. desember 1944 ble den største av de to eldste veveribygningene fullstendig ødelagt av brann. Rett etter krigen ble det bygget en ny og moderne veveribygning i tilknytning til den eldre som lå over fossen, og den nye bygningen ble tatt i bruk i 1946.

Les også: «Bryns lange historie som kommunikasjonsknutepunkt og tettsted» 

Tapeter til Rådhuset og FN-bygningen i New York

I denne bygningen kunne en ha moderne, brede automatiske vevstoler som ble brukt til jacquard- og damaskvevede dekketøyer. Dette var produkter som sto i en særstilling, med mønstre laget av en rekke norske tekstildesignere. Disse høstet stor anerkjennelse og tapeter fra bedriften henger fremdeles i FN-bygningen i New York og i Oslo rådhus.

Et av Oslo største veverier

Den store etterspørselen etter krigsårene gjorde at virksomheten ekspanderte, og i 1950-årene hadde bedriften 185 ansatte. Veveriet på Bryn utviklet seg til et av Oslos største, og slo seg i 1960 sammen med Christiania Seildugsfabrikk til selskapet Fortex. Dette var Norges siste damaskveveri, og drev frem til konkurs i 1974, da det hadde 83 ansatte.

Les også: «Kortreist teglstein til utbyggingen av Oslo» 

Bevarte bygninger

Spinneri- og veveribygningen over Brynsfossen står fortsatt. Den er fredet, og bygget om til kontorer som i dag har adressen Brynsengfaret 4. Også arbeiderboligen «Havehuset» fra 1918 er bevart og ligger i Brynsengfaret 6C/D rett ved Brynseng T-bane.

Bryn hadde på denne tiden en rekke arbeiderboliger, men dette er den eneste som står idag. Ved siden av denne hadde fabrikken også arbeiderboligen som på folkemunne ble kalt «Murgården», offisielt «Bellevue». Dette var en stor bygård i tre etasjer og loft, bygd i skrånende terreng som muliggjorde leiligheter i kjelleretasjen i tillegg til hver loftsgavl.

Denne bygningen lå til Østensjøveien, og senere tett inntil trikkelinjen, omtrent i dagens utvidede trase til T-banen og Brynsengfaret ved dagens kontorbygning for Vegdirektoratet, bygget av Entra i 2003. Også veverimesterens bolig i Høyenhallveien 1 er bevart og fortsatt bebodd.

Fotokrediteringer:
Nyere fargebilder: Foto: Bryn-Helsfyr-samarbeidet
Alle eldre svart-hvitt- bilder er hentet fra Oslobilder.no. Eierinstitusjon: Norsk Folkemuseum. Fra toppen i bildekolonnen:
– Eldre flyfoto: Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel
– Eldre oversiktsfoto: Ukjent fotograf
– Mann planter blomster på uteområdet: Ukjent fotograf
– Fabrikkområdet sett fra nedsiden: Herdenberg, P. P.
– Arbeidere inne i fabrikken: Teigens Fotoatelier
– Fabrikkområdet sett nedenifra: Herdenberg, P. P.
– Nederste bilde: Ukjent fotograf

Kilder:
• Lokalhistoriewiki.no
• Joh. Petersen Aktieselskab på industrimuseum
• Joh. Petersen A/S på Oslo byleksikon
• Livet i og omkring Murgården «Bellevue» på Bryn i 1920-30 årene, Gunnar Reiby, Østensjø historielag
• Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Share on