Helseskadelig storbyluft på kalde dager | Helseskadelig storbyluft på kalde dager
Gå tilbake

Helseskadelig storbyluft på kalde dager

Grenseverdiene myndighetene har satt for lokal luftforurensning overskrides hver vinter i flere av de store byene. Kommunene har ansvaret for at den lokale lufta ikke er helseskadelig. Dette skriver Bryn-Helsfyr baserte Klif på sine websider:

Veitrafikk bidrar mest til høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid (NO2). For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være svært helseskadelig. Barn og folk med luftveisproblemer er spesielt utsatt.

Forskrift
I Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet går det klart fram hvor mye luftforurensning som tillates i et område. Forskriften inneholder grenseverdiene for blant annet svevestøv, og nitrogendioksid (NO2) som er de viktigste forurensningene som bidrar til dårlig luftkvalitet.

Veileder
Klif har, i samarbeid med vei- og helsemyndighetene, utarbeidet en tiltaksveileder rettet mot kommuner og forurensere i arbeidet med å redusere konsentrasjonene av luftforurensninger. Veilderen er en praktisk kokebok om hvilke krav som gjelder, hvem som har plikt til å gjøre hva og når og hvilke verktøy de kan bruke for å redusere luftforurensningen og sikre at de holder seg under tillatte grenser.

Eksempler på tiltak kan være: miljøfartsgrense, piggdekkgebyr, forbud mot visse kjøretøy, rushtidsavgift med mer. Veiledningen anbefaler ikke hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes, da dette må vurderes lokalt.

Tiltaksplan
Kommunene skal sørge for at lufta måles, utrede tiltak og lage en plan for tiltak som kan settes i verk dersom det er fare for grensene for luftforurensing vil bli overskredet. Innbyggerne i kommunen skal også bli informert om luftkvaliteten.

På nettstedet www.luftkvalitet.info er det samlet mye nyttig informasjon om luftkvalitet i de største byene i Norge. Blant annet finnes det et kart som viser lufttilstanden i ulike områder, og en oversikt over tiltak som kan iverksettes.

I oktober 2012 lanserte Klif og NILU nettsiden ModLUFT. Siden gir en oversikt over modeller som kan brukes til ulike formål knyttet til luftforurensning. Resultater fra modellberegninger viser hvordan forurenset luft fordeler seg i et område, i motsetning til målestasjoner, som viser forurensning ved ett enkelt punkt. Modeller er derfor et viktig verktøy i utredninger av tiltak, areal- og transport planlegging og varsling av luftforurensning

Langsiktige tiltak
Forbedring av lufta krever tiltak både på kort og lang sikt. Tidligere i år kom staten med nye retningslinjer som gir kommunene konkrete anbefalinger om hvordan de kan sikre tilfredsstillende luftkvalitet når de planlegger hvor folk skal bo og oppholde seg.

Vedfyring
I tillegg til veitrafikk er vedfyring også en kilde til utslipp av svevestøv i vinterhalvåret. Ny teknologi gjør det mulig å redusere utslippene betraktelig. Ved å bytte ut gamle vedovner med rentbrennende blir utslippet redusert, samtidig som de nye ovnene trenger langt mindre ved for å gi samme varme. Hvis alle gjenværende gamle ovner ble erstattet med rentbrennende, ville utslippene av svevestøv fra vedfyring bli redusert med 70 prosent.

Om svevestøv og nitrogendioksid

■ Svevestøv virvles opp fra veidekket. Bruk av piggdekk fører til dannelse av svevestøv. Oslo og Bergen kommune har derfor vedtatt mål om at 90 prosent av bilene skal kjøre med piggfrie dekk. For å nå målet har det blant annet blitt innført piggdekkgebyr. For å redusere konsentrasjonene ytterligere er vasking og feiing av vei samt miljøfartsgrense effektive tiltak.

■ Eksospartikler, særlig fra dieselbiler, bidrar også til konsentrasjonene av svevestøv. I tillegg til utslipp fra veitrafikk er vedfyring en viktig kilde til utslippene.

■ Konsentrasjonene av nitrogendioksid (NO2) fra eksos har ikke blitt redusert de siste årene, fordi at andelen dieselbiler og utslippet fra nyere dieselbiler har økt. Fra og med 2013 kommer det nye og strengere utslippskrav til nye kjøretøy. Dette vil forhåpentligvis bidra til at utslippene av NO2 vil gå ned på lengre sikt.

Foto: John Petter Reinertsen.

Share on
Facebook Twitter Linkedin Email