Årets oppgjør med klimakvoter i havn

16. mai 2012

115 industri– og offshorevirksomheter i Norge har nå levert inn klimakvoter for sine utslipp av klimagasser i fjor. Virksomhetene leverte inn færre klimakvoter fra prosjekter i utviklingsland i 2011 enn i 2010.

Dette fremgår av informasjon fra Klif, som har hovedkontor i Strømsveien 96 på Bryn-Helsfyr i Oslo:

Innen 30.april hvert år må alle kvotepliktige bedrifter i hele EU/EØS-område levere inn like mange klimakvoter som antall tonn klimagassutslipp de har hatt året før (målt i CO2-ekvivalenter) .Årets kvoteoppgjør er i havn for 115 norske virksomheter innen industri- og offshore som er med i EUs system for handel med klimakvoter.

Tre ikke levert
I fjor slapp de kvotepliktige virksomhetene i Norge ut drøyt 19,2 millioner tonn klimagasser. Litt over 19,1 millioner klimakvoter er levert inn innen fristen 30. april.

− Vi er fornøyde med at så å si alle de kvotepliktige virksomhetene overholder leveringsplikten sin. Bare tre av de 115 virksomhetene har ikke levert inn klimakvoter for sine klimagassutslipp i 2011. Dette er bedrifter som har innstilt driften, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

De tre er papirprodusentene Petterson fabrikker i Moss og på Ranheim utenfor Trondheim og Hunsfos Fabrikker i Vennesla utenfor Kristiansand. Bedrifter som ikke leverer kvoter, må betale et overtredelsesgebyr på 100 euro per kvote som skulle vært innlevert.

Redusere utslipp
Hensikten med kvotesystemet er å redusere utslipp av klimagasser fra de kvotepliktige virksomhetene.

− For å sikre at det settes i verk utslippsreduserende tiltak i Europa, er det satt begrensninger på andelen kvoter virksomhetene kan bruke fra FN-godkjente prosjekter, sier Ellen Hambro.

For hele perioden fra 2008 til 2012 kan virksomhetene maksimalt bruke 15 prosent FN-godkjente kvoter fra prosjekter i utviklingsland (CER) og i industrialiserte land (ERU). Klimakvoter fra slike prosjekter er rimeligere enn EU-kvotene.

Færre u-landskvoter levert
Det er først og fremst kvoter fra utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland som blir benyttet av bedriftene.

I 2010 brukte virksomhetene langt flere slike klimakvoter enn de gjorde tidligere år. For utslippet i fjor har virksomhetene levert inn i overkant av 2,3 millioner slike kvoter. Det er 1,1 million færre enn for 2010.

Noen klimakvoter forbys neste år
Kvotepliktige virksomheter i Norge og EU kan benytte seg av klimakvoter som fører til reduksjon av en rekke ulike klimagasser fra FN-godkjente prosjekter.

Fra 2013 forbyr EU bruk av klimakvoter fra prosjekter som reduserer HFK23, og prosjekter som reduserer utslipp av N2O fra produksjon av adipinsyre. Miljøeffekten av disse kvotene har vært tvilsom. Prosjektene har vært så lønnsomme at ordningen kan ha gitt incentiv til å øke produksjonen for å få enda flere kvoter.

Ulike typer klimakvoter

■ I tillegg til EU-kvoter kan virksomhetene levere inn kvoter fra FNs prosjektbaserte, fleksible mekanismer. Dette er CER-kvoter fra den Grønne Utviklingsmekanismen (CDM) og ERU-kvoter fra det som kalles felles gjennomføring (JI).

■ Det er viktig å se perioden 2008-2012 i sammenheng. Få slike kvoter ble brukt for utslipp i 2008 og 2009. For utslipp i 2010 utgjorde disse kvotene i underkant av 17 prosent av kvotene som ble levert inn. Andelen for utslippene i 2011 er i underkant av 12 prosent.

■ Så langt i perioden (2008-2012) er 55 prosent av den totale tillatte mengden med CER-kvoter og ERU-kvoter benyttet.

System for klimakvoter

■ Hensikten er å redusere utslipp av klimagasser.
■ En klimakvote er en omsettelig tillatelse til  utslipp av ett tonn klimagasser.
■ 115 norske virksomheter innen industri og offshore er med i EUs kvotehandelssystem.
■ Hvert år må virksomhetene levere inn like mange klimakvoter som tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.
■ Klif forvalter kvotesystemet i Norge.
■ I EU/EØS er det satt et felles tak på hvor mye utslipp virksomhetene som omfattes av systemet, samlet kan slippe ut. Det europeiske kvotetaket innebærer at det utstedes færre kvoter enn utslippsbehovet hos virksomhetene.
■ Kvotesystemet skaper en etterspørsel etter kvoter og setter dermed en pris på klimagassutslippene. Dette bidrar til teknologiutvikling og reduserte utslipp.

 

Grafillustrasjonen: Viser antallet klimakvoter fra FN-godkjente prosjekter som er levert inn av norske kvotepliktige virksomheter til Klif de siste fire årene. De fleste av disse kvotene stammer fra prosjekter i utviklingsland (CER). Kilde: Klif.