Gå tilbake

Kortreist teglstein til utbyggingen av Oslo

8. januar 2018

Selv om det fortsatt er mange synlige spor, er det i hverdagen lett å glemme at Bryn-Helsfyr-området er rikt på viktig og spennende industrihistorie. Visste du at det lå minst seks teglverk i og nær Bryn-Helsfyr-området i 1890-årene – og at de spilte en sentral rolle i byggeboomen i Oslo på den tiden?

Bryn-Helsfyr knytter sammen fengslende fortid, spennende nåtid og bærekraftig fremtid.

I alle deler av området, som nå er under videreutvikling til en levende del av byen der det er attraktivt både å jobbe, bo, leve og oppleve – skjuler det seg små og store spennende historier. Historier som er med på å gi området dets unike sjel og identitet.

Les forrige artikkel om temaet, «Byutvikling i fyrstikkarbeidernes fotspor».

Her er en historie om noen av de mange teglverkene i og rundt Bryn-Helsfyr-området – der nærheten til sentrum og leirgrunnen i breddene til Alnaelva, Hovinbekken og Østensjøbekken gjorde det naturlig å produsere kortreist teglstein til utbyggingen av hovedstaden.

Industrialiseringen, befolkningsveksten og byveksten fra rundt midten av 1800-tallet satte fart i teglproduksjonen rundt om i landet. To andre årsaker til produksjonsveksten var murtvangen – som innebar at det skulle bygges med mindre brannfarlig materiale, og ny teknologi som for eksempel ringovnen, som gjorde det mulig å produsere og brenne teglstein gjennom større deler av året. Utviklingen gjorde at små teglverk ble erstattet av større verk i og omkring Oslo og andre byer.

Et tyngdepunkt i norsk teglsteinsproduksjon

Mange av hovedstadens store teglverk ble etablert langs elvene, som Alnaelva, Hovinbekken og Østensjøbekken i Bryn-Helsfyr-området – der leiren egnet seg godt for å lage teglstein.

På og rundt Bryn-Helsfyr gjorde blant annet Kristiania teglverk, Bryn teglverk, Hovin Teglverk, Valle Teglverk, Høyenhall teglverk og Nygaard teglverk området til et klart tyngdepunkt i teglsteinsproduksjonen for utbyggingen av Oslo fra slutten av 1800-tallet.

Bryn Teglverk

Bryn Teglverk var et av de første teglverkene i området. Det ble ifølge Teglstein.no grunnlagt av I. C. Helgesen i 1874 og lå langs togsporet litt nordøst for Kristiania teglverk ved det som nå er Nils Hansens vei. I 1909 ble verket kjøpt av Hartvig Pedersen, som tidligere hadde vært ansatt ved Christiania Maskinverksted og bygget Helsfyr Jernstøperi som han solgte i 1922.

Pedersen kjøpte Høyenhall teglverk i 1931, og var både disponent og styreformann ved begge sine verk i Bryn-området. Sønnen, ingeniør Ragnar Hartvig, tok over som hovedaksjonær og disponent og drev teglverkene helt til de ble nedlagt i 1960-årene.

Bryn teglverk skal ha produsert både murstein, takstein og drensrør, og måtte gjenoppbygges og moderniseres etter diverse branner.

Kristiania Teglverk

Kristiania teglverk lå nær Bryn stasjon, i det som dag er Nils Hansens vei. Det ble bygget i 1897, men stengt allerede året etter – før driften kom i gang igjen i 1912 under disponent Helge Nielsen. I 1918 ble verket overtatt av A/S Einar Stange, som skal ha eid eiendommen helt opp til våre dager.

I 1936 brant også dette verket ned til grunnen, og ble utstyrt med moderne maskineri og utstyr da det ble gjenoppbygget. Det ble produsert murstein, takstein og drensrør ved verket. Som for naboverket, Bryn Teglverk, gjorde sviktende avsetningsforhold at eieren som nevnt la ned driften i 1960-årene.

Elling Jonassen var driftsleder ved Kristiania Teglverk fra 1945 til 1954. På Teglverket.no forteller hans sønn, Roy E. Jonassen, følgende om barndomsminnene fra verkets «storhetstid»;

«Graverne som spadde tonnevis med leire hver dag. Bankeren som formet murstein med bare nevene. Strykeren som formet takstein. Brennerne som holdt liv i ovnen døgnet rundt. Og ikke minst – de fattige og husløse som varmet seg i teglverkene om vinteren.»

Teglverksbygningen som står i dag er en tre-etasjers trekonstruksjon i bindingsverk, med en gavlvegg av tegl, ovn på grunnplan og tørkerom for teglstein i andre og tredje etasje. Mot nord ligger administrasjonsfløyen i tegl fra cirka 1900.

Høyenhall teglverk

Høyenhall Teglverk ble etablert i 1892 og lå ved Alnas sidebekk, Østensjøbekken, på grensen mellom Breivold og Tveten Gård – omtrent der Brynsenteret ligger i dag. Verket ble kjøpt av Wilhelm Stenersen på Tveten gård i 1897. Sønnen, Edvard Stenersen (1891-1967), var i en periode driftsbestyrer ved verket, men etter farens død i 1930 ble det altså solgt til Bryn teglverk.

Høyenhall teglverk var ifølge Teglstein.no av middels størrelse og produserte opptil ca. fire millioner stein pr. år – hovedsakelig murstein og tidvis drensrør. Produksjonsutstyret fulgte den samme utviklingen som ved de andre verkene i området. Verket brant i 1925, men ble gjenreist og kom i drift igjen.

Nygaard teglverk

Nygaard Teglverk rett nedenfor Etterstad var blant de store teglverkene, og var som Kristiania Teglverk på Bryn eid av A/S Einar Stanges teglverker.

«Ute på feltet i skråningen opp for Alna og helt opp mot Bryn lå det skinner for den store kjedegravemaskinen og for vaggevogn-toget som brakte leira til verket. Da «Sterk & Lett»-steinen kom i slutten av 1930-årene, ble denne hovedproduktet for verket. Nygaard teglverk brant ned i 1969 og ble ikke bygget opp igjen», skriver Teglverk.no.

Valle Teglverk og Hovin Teglverk

Det er lite informasjon å finne om Valle teglverk, som skal ha ligget i området mellom Østre gravlund og Grønvold Fyrstikkfabrik på Helsfyr.

Hovin Teglverk ble etablert i 1893, på baksiden av Grenseveien 58, der Teglverket skole ble bygget i 2013/14. Ifølge Teglverk.no oppgis Johs. J. Bruun som eier i en gammel avisannonse.

Oslo kommune overtok verket i 1916, da kommunen kjøpte eiendommene Valle, Søndre Hovin og endel av Ulven i Østre Aker. Da var det eid av brødrene Sand, som også forpaktet verket videre til 1923, da kommunen overtok driften selv.

Verket produserte både maskin- og håndformet murstein, og skal ha vært spesielt kjent for sin håndbankede fasadestein i spesialt stort format – blant annet brukt til Rådhuset i Oslo. Mye av steinen fra verket gikk til kommunale bygg og boliger oppført med kommunal støtte.

Det ble gjennom årens løp investert mye i oppgraderinger og produksjonsutvidelser ved Hovin teglverk. Spesielt etter annen verdenskrig, da verket fikk ringovn nr. 2 og egen bane og lokomotivstall for leirtransporten. Produksjonen økte da fra ca. seks til ni millioner stein per år, for senere å bli trappet ned igjen grunnet lavere etterspørsel i 1950-årene.

«Anlegget av kunstfrossen skøytebane på Valle-Hovin la beslag på leiearealene i området, og teglverket ble nedlagt i 1967. Den siste bestyreren ved verket var ingeniør John Svendsen», skriver Teglstein.no.

Kilder:
Teglverk.no, Merkantil Biografisk leksikon, Wikipedia

Bilder:
1) Bryn teglverk, Oslo Museum (CC BY-SA 3.0 NO)
2) Bryn Teglverk, Oslo byarkiv (CC BY-SA 3.0 NO)
3) Nygaard Teglverk A/S, Oslo byarkiv (CC BY-SA 3.0 NO)
4) Oslo Kristiania Teglverk, Oslo byarkiv (CC BY-SA 3.0 NO)
5) Teglverket på Hovin, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (CC BY-NC-ND 3.0 NO)
6) Høyenhall teglverk, Oslo Museum (CC BY-SA 3.0 NO)

 

Share on
Facebook Twitter Linkedin Email
2018_01_09 03 Nygaard Teglverk 2018_01_09 03 Nygaard Teglverk Negativ Negativ 2018_01_09 04 Oslo Kristiania Teglverk 2018_01_09 04 Oslo Kristiania Teglverk 2018_01_09 06 Høyenhall Teglverk 2018_01_09 06 Høyenhall Teglverk